Sorg og glede går hånd i hånd

Så har han endelig kommet! Vår lille Haba. Adoreas Ridged Haba. Denne gutten som kom til verden noen uker etter at Enya blei tatt fra oss. Denne lille brune fjompen som har fått det store oppdraget å hjelpe familien vår til å bli glad igjen, til å en dag kunne føle lykke. Det er en stor oppgave for en sånn liten nisse, men han tar det på strak pote. Han får meg nemlig til å smile og Lykke synes denne valpen er kulere enn alle andre valper.

Men med Haba kommer også en sannhet, en utrolig vond sannhet som ikke har vært virkelig for meg før nå. For med Haba i hus betyr det vel at Enya ikke kommer tilbake? Ja, det har gått et par måneder siden det skjedde, men for meg skjedde det i går og for meg har det ikke skjedd, ikke på ekte. Denne sannheten gjør livet veldig tungt, for Enya er helt umistelig for meg, Enya er min helt spesielle sjelevenn. Så med en ny sorg over Enya og samtidig en stor glede over Haba er jeg i en boble av følelsesmessig krig. Jeg skulle ønske Enya var her, jeg vet at ho ville digga Haba.

Men nå, møt Haba! Hos Kennel Adorea har jeg vært så heldig å få invadere hjemmet deres i tide og utide for å slenge i valpekassa i timevis. Jeg har fått bli kjent med alle valpene og selvom vårt valg stod mellom to gutter så kunne jeg gjerne tatt med alle hjem! Haba skilte seg ut ved 4 ukers alder. Han har hele tida vært den første som kommer imot meg når jeg stiger inn i valpekassa og på en morsom måte har han hele tida krevd å være den som ligger innerst på fanget mitt. Hvis noen andre tok plassen så dytta han de vekk. Så ja, jeg hadde egentlig aldri noe valg, Haba tok det for meg. Han sa det samme til Erik og 10.januar var vi så heldige å få hente hjem denne merksnodige brune skapningen.

Disse første dagene har gått som en lek. Det har vært drittvær, så vi har kunnet fokusere på å bli kjent helt rolig her hjemme. Når jeg får valp har jeg alltid minst en dag der vi bare er hjemme og er oss i kjernefamilien. Haba er såpass trygg at han kunne ta imot besøk dag to. Vi starter med en gang å tegne opp grensene, som å ikke stjele fra bordet osv. Ellers er det bare lek og kos, trening av innkalling og kontakt. Jeg fokuserer mye på rotrening, da jeg elsker å ha hunder som slapper av inne. Ikke at ridgeback er de som protesterer mot å slenge i sofaen. Så er det jo den berømte dotreninga; Dag 3 og Haba går til døra når han må på do. Det har blitt to tisseuhell disse dagene, men det må man regne med.

Som dere skjønner så er vi veldig glad i Habz. Kjært barn har mange navn og han har allerede en hel haug! Jeg har bevisst gått vekk fra han når jeg gråter over Enya, men idag var første gang han hørte meg grine. Reaksjonen var å løpe til meg, krabbe opp i fanget mitt og legge seg der. Ferdig utdanna terapeut fra fødselen han her.

Jeg vet at Enya er glad for at vi har fått valp. Mange spør om jeg har fått ny hund, men det har jeg ikke. Jeg har fått en til. For for min del har jeg nå tre hunder, den ene er bare vanskelig å få øye på. Men jeg ser ho ofte, overalt. I varmen fra flammene i ovnen, i engelen på hylla, i Lykke sitt bankende hjerte og i meg selv. Ho er alltid med oss og jeg elsker ho for det. Savnet er uutholdelig og jeg vet at jeg må leve med det resten av livet. Nå har heldigvis jeg og Lykke en som kan hjelpe oss til å bli glade igjen, for vi trenger å klare å reise oss nå. Så takk til Haba som tar oppdraget sitt svært alvorlig og takk til Enya for at du fant denne gullgutten til oss, vi er utrolig heldige som får oppleve han.

Takk for 2016!

Hva kan jeg si om 2016? Det var et bra år. Joda, det var nok absolutt et av de beste. Det var året du og jeg debuterte i rallylydighet og gjorde det råbra, det var året vi to hadde uendelig med kosestunder og flotte turer! Det var året du kom på 8.plass på Ridgeback klubbens vinnerlister i rallylydighet! Dette klarte du uten de gode resultatene fra debuten, napp og direkte opprykk (jeg visste ikke om vinnerlistene da)! Det var året jeg og Lykke nådde mange mål i agilityen, blei årets agilityhund i AOH og havna på plass nummer 48 i agilitydb.no rankingen. Det var året jeg hadde uendelig tid til dere hunder, det var året jeg blei ferdig utdanna sykepleier og det var året vi flytta til Os sammen. Det var et år vi starta sammen, men som jeg måtte avslutte uten deg. Og derfor blir 2016 et av de beste, men også det aller verste.

Vanligvis er nyttårsaften et høydepunkt for meg, men da himmelen ble lyst opp av farger og mønstre i går trillet tårene. For hvordan skal jeg klare meg i 2017 uten deg? Hvorfor må jeg det? Hvorfor er verden så vond at jeg faktisk må leve videre uten deg?

Min kjære Enya. Takk for 2016! Takk for alle gode minner, all lærdom, alle mål vi nådde sammen og all den kjærlighet vi delte. Det skulle ikke være sånn at jeg måtte entre 2017 uten deg, men her står jeg. Og jeg skal velge å se framover. Jeg har nettopp mistet deg og sorgen hindrer meg i å puste, savnet verker i kroppen. Men gleden over å ha fått kjenne deg, oppleve deg og elske deg, den skal veie tyngst. For at du skulle velge meg til å få være din menneske-mamma det er den største ære og vi to var helt spesielle sammen. Du er så høyt elsket og så uendelig dypt savnet.

Til alle som mistet noen i 2016; Jeg tenker på dere. Jeg vet at det er mange som sitter som meg og lurer på hvordan jeg skal klare et nytt år. Husk at selv om sorgen og savnet tynger og får alt til å se mørkt ut, så er det ingenting som er bedre enn å klare å ære de vi har mistet. Det gjør vi ved å smile, å ta et steg av gangen, å klare å være glad, å sette mål og jobbe hardt for å oppnå disse. Husk alltid at det er lov å føle glede!

Enya, du lærte meg å se de små gledene og være i ekstase over de, å gjøre mer av det som gjør deg lykkelig og å vise glede også på regnværsdager. I 2017 skal jeg bruke det du har lært meg og jeg skal oppnå de målene jeg har satt. Det er ubeskrivelig vondt at jeg må klare det uten deg, for vi hadde så mye vi skulle gjøre sammen dette året. Men jeg vet at du er her, at du vil følge meg og hjelpe meg slik at 2017 kan bli et godt år.

Jeg vil avslutte med en liten gladnyhet. Eller, en stor gladnyhet! I 2017 ønsker vi en liten tass velkommen i familien 🙂 Nå nærmer det seg med stormskritt og han er så ønsket her hos oss!