All ære til Lykke

Årets siste agilitystevne fant sted i Stavanger 26. og 27.november. Før jeg glemmer det må jeg skryte av det nye underlaget i hallen der! Kjempebra!
Og ja, all ære til Lykke! Den siste tida har vi ikke fått trent så mye og treningene har vært sånn halvveis på grunn av mitt ødelagte fokus. Til tross for fraværende fører og egen sorg slo Lykke til for fullt denne helga. Vi hadde en feilfri runde i hopp klasse 3 og ellers fine løp med 5 eller 10 feil. Vi holdt oss sånn ca i topp 10 og det er vi veldig fornøyd med. Fokuset jeg klarte å holde var “ingen sikring! Bare løp” og ting vi har trent på viste seg å funke!

lykke

I august 2015 debuterte vi i Hopp 2 og i mars 2016 debuterte vi i Hopp 3. Enda kortere var turen innom Agility 2 der vi debuterte i januar 2016, for så å rykke opp til Agility 3 i mai 2016. Første del av året erobret Lykke 1.plassen i klasse 2 på agilitydb.no! Vi har virkelig hatt et kjempegøy år, med gode resultater, flotte turer rundt i landet og hygge med våre herlige agilityvenner. Vi kjører gjerne 9 timer for å delta på stevne og vi sover gjerne i telt på asfalt for å faktisk ha råd til turen. Når bilen kreperer på fjellet gjør det ikke så mye for det var jo på vei hjem fra stevne. Året krones med at Lykke får tittelen Årets Agilityhund i AOH! I tillegg ligger vi nå som nummer 49 i klasse 3 på agilitydb.no, noe som er veldig gøy for oss ferskinger!

Årets høydepunkt var absolutt Lag NM! Det var nervepirrende å være sistemann ut, da vi hadde en disk på laget og dermed var det opp til meg og Lykke om det skulle bli resultat på oss. Gulljenta mi slo til med feilfritt løp og 5.plassen var sikra!

Agility gir oss glede og mestring, opplevelser og venner. Vi elsker agility! Det hele starta med at jeg tilfeldigvis kom over et nybegynnerkurs. Vi gikk kurset, men skulle ikke fortsette å trene og ihvertfall ikke konkurrere. Så sånn gikk det!

jentene.jpg

Min herlige, snille, gode, morsomme Lykkeliten, du som alltid gir 110% og som er positiv uansett hvor dårlig jeg innimellom fører deg! Tusen millioner takk! Du er den beste følgesvenn. Det blir tungt for oss å reise rundt på stevner uten vår vakre maskot Enya, det vil alltid være en som mangler. Vi får gjøre vårt beste for å ære ho på agilitybanen og jeg vet at ho heier på oss. All ære til deg, Lykke, for at du klarer å få meg til å smile om dagen, for at du vet akkurat hva du skal gjøre for å få meg til å le og for at du er den jeg trenger mest i verden akkurat nå. Takk for den utrolig innsatsen du har gjort på banen i år, jeg er så stolt av deg!

Sjelebånd

Det sies at det ikke finnes noe sterkere bånd enn det som oppstår mellom en mor og hennes barn. Dette båndet er et blodsbånd, et bånd som sier at de to er en del av hverandre. Det finnes også en annen type bånd, et som gjør at det er mulig å være knyttet som mor og barn uten å være av samme kjøtt og blod. I min verden er dette båndet en stor del av livet. Vi kaller det sjelebånd.

Real friends can walk through fire without getting burned,
Not even death can do them part
Because the friendship is not in their bodies
It’s in their souls

For så heldig er jeg at jeg har vokst opp med både tobeinte og firbeinte søsken. Ja, jeg har til og med hatt fjærkledde og langørede bestevenner. Jeg vokste opp med “de tre store” som jeg liker å kalle dem. En katt, en hund og en hest. Doffen kom meg smilende i møte da jeg kom hjem fra barnehagen, barneskolen, ungdomsskolen, videregående, folkehøyskolen og universitetet. Med Bonnie gikk en drøm i oppfyllelse; min første hund, min firbeinte søster. Da jeg møtte Per var det ikke noe spørsmål; det var min hest, min helt spesielle følgesvenn og lærer. De tre store fikk jeg oppleve i mange år, de blei over gjennomsnittet gamle alle sammen. Du og jeg fikk bare 3 år sammen. Vårt bånd er allikevel helt unikt.

enya15.jpg

Det fine med sjelebånd er nemlig at det ikke handler om hvor lenge man kjenner hverandre, et sjelebånd er noe du har eller ikke har. Med deg og meg var det tydelig fra første møte; i et kull med helt fantastiske valper var du den eneste for meg. På en helt spesiell måte er du min datter. Andre har alltid kalt deg det. Du er barnebarnet til mamma og pappa, de har alltid blitt kalt bestemor og bestefar. Også der var det sjelebånd fra første stund. Du og Lykke var søstre, dere kunne ikke vært nærmere om dere så var fra samme kull. Du og Erik hadde noe helt fantastisk sammen, han var din store helt.

img_20140128_132737

Du, min helt spesielle Enya. Du er en jeg bare får oppleve en gang i livet. En hund, en datter, en engel som deg er “once in a lifetime”. Joda, jeg har mange andre engler rundt meg, og flere skal komme inn i livet mitt. Men du, Enya, du og jeg hadde noe helt spesielt. Vi HAR noe helt spesielt. For sjelvenner vet du, de skilles ikke ved døden. De fortsetter livet sammen i hver sin verden, men også i den samme.

Det trøster meg litt at du er der sammen med de tre store. Når jeg en dag klarer å kjempe meg ut av sjokket, gjennom sorgen og lære meg å leve med savnet, så tror jeg livet vil bli lettere bare ved tanken på at du aldri forlater meg. Livet blir lettere å leve fordi du venter på meg. Du er med meg. Vi er sammen.